Hudkreft

Hudkreft er den vanligste typen kreft. Viktige risikofaktorer er lys hudtype, ultrafiolett stråling og arv.
I Norge øker forekomsten av alle typer hudkreft, og man tilskriver dette endring i folks solvaner.
De tre mest vanlige hudkrefttypene er basalcellekarsinom, plateepitelkarsinom, og malignt melanom. Hver av disse er oppkalt etter hudcelletypen den oppstår fra. Andre typer hudkreft forekommer, men disser er sjeldne.
Alvorlighetsgraden av hudkreft varierer veldig. Noen av kreftformene har også forstadier som vanligvis utvikler seg sakte over tid.
De vanligste hudkreftformene og forstadiene til hudkreft er:

Aktinisk keratose (solar keratose) – Dette er et potensielt forstadium til hudkreft som vi vanligvis behandler. En aktisk keratose finner man som regel på soleksponert hud, og arter seg som små flekker som flasser eller skjeller. Det er ofte snakk om flere slik hudforandringer samtidig. Tilstanden kan gå tilbake av seg selv dersom man unngår fortsatt eksponering for sol, men kan også utvikle seg til hudkreft. Denne typen hudforandring kan man behandle med krem, fotodynamisk behandling eller hudkirurgi.

Hudhorn – Som regel får man kraftig fortykkelse av huden i form av horndannelse et soleksponert hudområde. Oftest sitter hudhornet i ansikt eller på håndrygg. Hos de fleste er dette et mulig forstadium til hudkreft på linje med aktiniske keratoser. Hudhornet bør derfor fjernes og sendes til laboratorium for undersøkelse.

Plateepitelkreft – Det er en type hudkreft som kan utvikles fra aktiniske keratoser. Risikofaktorer er økende alder og soleksponering. Dette er hos de fleste en lite farlig tilstand, men den skal alltid behandles. Vanligste behandling er kirurgisk fjerning.

Basalcellekreft (basaliom) – Det er den vanligste typen hudkreft, men også den mest ufarlige. Basaliomer sprer seg ikke, og vokser langsomt. Det finnes flere ulike utgaver av basaliomer. De kan være som en utvekst i huden, et sår som ikke gror eller som en rød flekk i huden. Behandlingen avhenger av lokalisering og type. Vanlige behandlingsmåter er hudkirurgi, frysebehandling, fotodynamisk behandling og hjemmebehandling med krem.

Føflekkreft (malignt melanom) – Dette er i utgangspunktet den farligste typen kreft i huden. Føflekkreft kan man få hvor som helst i huden. Hos menn er det vanligste stedet på ryggen, hos kvinner på leggene.
Ved føflekkreft er det særlig viktig med tidlig diagnose og tidlig behandling. Nyoppståtte pigmentforandringer i huden skal man derfor ikke overse eller ignorere!

Behandling av hudkreft

Ettersom alvorlighetsgraden av hudkreft varierer så mye, behandles ulike typer hudkreft forskjellig. De aller fleste som får hudkreft blir imidlertid helt friske.
Hudleger skiller gjerne mellom føflekkreft og andre former for hudkreft, ettersom føflekkreft i utgangspunktet er en mer alvorlig diagnose. Plateepitelkreft og basalcellekreft ansees som lite farlige hos de fleste.
Lokalisasjon og type hudkreft bestemmer behandlingen man vil starte.
Alternativene er:

Kirurgi
Dette er den vanligste behandlingen av hudkreft. Hudlegen fjerner huden som er rammet med en liten brem med tilsynelatende frisk hud rundt. Såret sys så igjen med sting. Det som er fjernet sendes inn til undersøkelse i mikroskop for å se på kreftens vekstform og om alt er fjernet med tilstrekkelig margin.

Imiquimod (Aldara©) krem
Aldara er et nytt behandlingsalternativ i behandling av aktiniske keratoser og overfladisk hudkreft. Virkestoffet i Aldara heter imiquimod og dette stimulerer immunforsvaret i huden til å starte en betennelsesreaksjonsom ødelegger solskadet hud, virus og kreftceller. Aldara virker således ved å aktivere vårt eget immunsystem til å produsere egne forsvarssignaler.

Frysebehandling
Frysekirurgisk operasjon (kryobehandling) går ut på at man fryser behandlingsområdet med flytende nitrogen. Det brukes i behandling av basaliomer og forstadier til hudkreft. Flytende nitrogen sprayes kontrollert på huden. Flytende nitrogen holder 195,6 minusgrader. Hudcellene dør ved minus 30 grader Celsius. Etter frysebehandling dannes det en skorpe i huden som forsvinner i løpet av 1-2 uker.

Fotodynamisk behandling (PDT)
Dette brukes mot overfladisk hudkreft og forstadier til hudkreft. Først skraper hudlegen bort skorper fra hudkreften eller solskaden som skal behandles. Dernest har man på en krem med et virkestoff som tas opp av celler som har utviklet seg til kreft eller forstadier av kreft. Området belyses etter noen timer. Da vil kun celler som har tatt opp mye av stoffet i kremen ødelegges, mens friske celler som ikke tar opp stoffet, vil være upåvirket av behandlingen.

Cellegiftkrem
Cellegift i kremform (Efudix©) krem brukes mot overfladisk hudkreft og forstadier til hudkreft. Kremen påføres og dekkes til med plast i 1-2 uker. Dette gir sårdannelse i områder med syke celler. Det er en behandling som er mest egnet til større områder med solskadet hud.

Elektrokauterisering
Dette kalles også elektrokirurgi, og brukes for overfladiske typer hudkreft og basaliomer. Etter lokalbedøving av huden som skal behandles, skraper og brenner man bort hudforandringen.

 

Time for vurdering av utvekster eller hudforandringer kan du bestille her.