Hidrosadenitt (svettekjertelbetennelse)

Hidrosadenitt

Hidrosadenitt er en kronisk hudsykdom kjennetegnet av residiverende ømme byller (verkebyller) og sår. Disse gir smertefull og skjemmende arrdannelse, puss-sekresjon og vedvarende betennelse i huden.
Ca 1 av befolkningen er plaget med hidrosadenitt. Vanligvis debuterer tilstanden etter puberteten, gjerne i alderen 20-30 år. Det er flere kvinner enn menn som får tilstanden. De med alvorlig sykdom har daglige symptomer som påvirker livskvaliteten, sosial aktivitet og seksualliv.

Symptomer på hidrosadenitt

Alvorlighetsgrad og utbredelse er forskjellig fra person til person. Enkelte har kun enkeltstående lesjoner, og andre har utbredt sykdom. Heldigvis har fleste har en mild sykdom med periodevise utbrudd.
Det typiske er kuler eller i armhuler, lysker eller rundt ytre kjønnsorgan. Byllene går tilbake eller sprekker vanligvis av seg selv. Tilstanden kommer svært ofte tilbake gjentatte ganger over flere år. Med tiden kan det oppstå arr eller ganger under huden som væsker eller gir store inndragninger eller arr i huden.

 

Hvorfor får man hidrosadenitt?

Det første som skjer, er en tilstopping av utførselsganger fra hårsekker i områder på kroppen med svettekjertler. Med tiden blir der en betennelsesreaksjon under huden og påfølgende sekundær infeksjon med bakterier. Det er ofte snakk om bakterier som vanligvis ikke gir hudinfeksjon, som hos hidrosadenittpasienter kan gi betennelse. Skade av huden, varme og fuktighet øker risikoen for slike plager. Tilstanden skyldes ikke dårlig hygiene.

Tilstanden sees ofte hos flere i samme familie, så der er også en arvelig komponent hos mange. Hidrosadenitt er også vanligere hos kvinner, og oppbluss av plager har for noen sammenheng med menstruasjon og menstruasjonsforstyrrelser. Der er også hyppigere forekomst hos røykere og/eller overvektige.

 

Behandling av hidrosadenitt

I tidlig fase med lettere plager kan antibiotika i tablett- eller kremform ha effekt. Ved større, smertefulle enkeltstående kuler anbefaler man om mulig at det unngås å få stukket hull på byllen, da dette gjerne gir arrdannelse og nye ganger under huden. Akutte betennelser fører til hevelse, rødhet og i mange tilfeller plagsom og kosmetisk sjenerende siving av puss.

Ved hyppige tilbakefall bør man absolutt vurderes av hudlege.
Der finnes ulike medikamentelle alternativer som kan ha effekt om hudplagene ikke er for omfattende. Eksempler på dette er lengre antibiotikakurer, betennelsesdempende medisiner (dapson) og lokale preparater som klorheksidinsprit eller resorcinolsprit.

Ettersom tilbakefall er vanlig, vil man ofte anbefale kirurgisk behandling om pasienten har hatt mer enn 2-3 episoder. Operasjon medfører at huden og svettekjertlene områder med stor hidrosadenittaktivitet fjernes. Operasjonen kan være til dels svært omfattende og føre til flere uker med sykmelding etter operasjonen. Operasjon er den eneste behandlingen som kan helbrede tilstanden, men den kan ikke forhindre at nye betennelser dukker opp på andre steder.
I Nord-Norge utføres denne typen operasjoner med CO2-laser ved Seksjon for hudsykdommer på UNN.